torsdag 9. september 2010

...å lea ræve...

Me e så heldige at me bur ca 100 skritt frå et deiligt turområde. Då har eg egentlig ingen unnskyldning for å lea litt på den stadig tyngre kroppen min... Pleia aldri å treffa på folk her, men sist eg gjekk sto frøken frå barneskulen midt i ei tua og pitla tyttebær te juledagsteikjo;)

1 kommentar:

  1. Herlig å gå på slike stier, stille og fredelig, men kjende meg ikke igjen her...

    SvarSlett